Syndige syriner

Drømmeprinsen er allergisk. Derfor kommer det aldri en syrin inn i vår hage, det er ille nok at ingen av oss kan leve uten en katt og jeg nekter å asfaltere plenen selv om jeg vet at både gress og kattehår står på fy-listen hans.

Det som er bra for meg (og synd for ham) er at når syrinene først blomstrer, så blomstrer de overalt. I et kort øyeblikk er hele byen lilla og den blytunge duften som henger i luften om morgenen gjør sykkelturen til jobben til en drøm for en ikkeallergiker.

Siden Drømmeprinsen er på reise langt ut over landets grenser har jeg benyttet sjansen til å pynte opp med en liten bukett jeg "fant" i parken. Nå nyter jeg den ulovlige duften i den korte tiden det varer.