Sommerfuglvinge

Lilla jag elsker katter og hjemmelaget sjokoladekake og solskinnsdager og pene blomster og mange, mange andre ting - men det aller vakreste i hele verden er sommerfugler. De er så vakre at jeg mister pusten og verden stopper opp hver gang jeg ser en av dem. De er så skjøre og så flyktig perfekte at de er for gode for denne verden.

En ettermiddag på sensommeren i år satt jeg stille i hagen da en sommerfugl fløy forbi. Jeg sverger på at jeg hørte den blafre med vingene og så den blunke lurt til meg. I brøkdelen av et lite sekund var livet mitt helt perfekt...

Akkurat nå

Det er ingen tvil lenger, høsten er kommet for å bli til den glir over i vinter. Indian summer har kommet og gått og det er allerede lenge siden Lilla jag fikk nok av å leve et sjarmerende og enkelt hytteliv i takt med naturen. En dag fikk jeg ett akutt behov for å bytte ut sjarm med store mengder comfort og litt hverdagsluksus. Disse behovene kan på ingen måte tilfredsstilles i Snickerboden og det er ingen tvil om at sesongen er over for denne gang. 

Jeg har avsluttet alle årets prosjekter og har ingen planer om å sette i gang noe nytt før til våren. Jeg skal hvile og samle krefter hele vinteren slik at jeg er proppfull av idéer og inspirasjon når våren dukker opp igjen. Jeg vet at jeg kommer til å klø når det nærmer seg og jeg vet at jeg kommer til å synes de første vårblomstene er de aller, aller vakreste. Akkurat som jeg synes høstanemonene er de aller, aller vakreste akkurat nå.

Jeg undrer meg over denne naturens gang og hvordan vi rolig ser alt visne og dø rett foran øynene på oss fordi vi stoler blindt på at det nye livet skal kjempe seg frem på nytt når tiden er rett.

Sommerens siste safter

I dag har jeg fått mer enn jeg har turt å håpe på. I tillegg til superfint vær og god temperatur har Drømmeprinsen hjulpet meg med å beskjære ett plommetre. Trediskusjonene våre er legendariske langt utover landets grenser og vi er svært uenige om hvordan vi skal håndtere våre trær. 

Som om ikke sol og fred over Snickerboden allerde var julekvelden i seg selv, så ble jeg overrasket over at hagen fortsatt har mange godbiter å by på. En av dem er oktoberrosene mine som blomstrer som om de aldri skulle gjort annet, og med den iherdige innsatsen biene gjorde så er jeg tydeligvis ikke alene om å suge sommerens siste safter ut av de disse fine dagene i hagen.

 

Spaghetti

Drømmeprinsen og Barte har trukket innomhus for lenge siden og begge to ser ut til å være godt fornøyd med det. Lilla jag derimot er ikke helt klar for å krype opp i sofaen enda og det resulterer i at jeg løper zikk zakk mellom alle regndråpene. Ikke om jeg hadde vært smal som en spaghetti hadde jeg klart å sno meg mellom dem og jeg kommer stadig rekende hjem våt som en druknet katt. 

Det gror sopp og mose på alt som oppholder seg utendørs og snart gror det sopp og mose på meg også. Problemet med det er selvfølgelig at ingen liker mosekledde, råtne kjerringer og jeg trenger gode råd for å holde motet oppe og hagesesongen gående en liten stund til...

 

Die brucke

Lilla jag er meget stolt. Det er ikke ofte jeg åpenlyst skryter uhemmet av mine egne prestasjoner. Men det er jamen ikke ofte jeg bygger broer i hagen min heller. Jeg har fått det til nesten helt alene og til å være selvlært nybegynner vil jeg si meg godt fornøyd med resultatet!

For ca hundre år siden da jeg gikk på videregående hadde vi en tysk lærebok som het Die Brucke. Den røde tråden gjennom boka handlet om fred og forsoning i Europa. Min bro kommer trolig aldri til å bli kilde til fred og forsoning verken her eller noe annet sted i verden. Snarere tvert i mot er jeg redd den kan komme til å så splid mellom meg og Drømmeprinsen. Han er livredd for hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser det kan komme til å få til våren når Lilla jag er uthvilt og med nytt mot begynner å grave ut en dam under broen. Når jeg skal legge opp utendørs strøm og vil ha pumpe og lys og karper og frosker og liv og røre.

For meg er det hele bare en lek. Det er en lek å tenke ut prosjektene og en lek å gjennomføre dem.

Dette er mitt bidrag til konkurransen "Byggverk i hagen" utlyst av Anne på Moseplassen.

 

 

Du blir hva du spiser

I disse dager modnes det en million plommer i hagen vår. Lilla jag skulle ønske hun elsket plommer, men det gjør hun desverre ikke. Drømmeprinsen derimot - elsker plommer! Han spiser plommer til frokost, middag og kvelds. Nå i kveld synes jeg nesten de tyter ut av ørene på ham og hvis det er sant som de påstår at man blir hva man spiser,så risikerer jeg å være gift med en plomme innen kort tid.

Om du er ute og går en mørk høstkveld og treffer på en plomme, en ostepop og en tunfisk er det stor sannsynlighet for at det er Drømmeprinsen, Lilla jag og Barte som er ute og lufter oss litt.

Vi tenner våre lykter når det mørkner

Jeg kjenner høsten puste meg i nakken - og jeg liker det ikke. Kveldene begynner å bli merkbart kortere og jeg rekker mindre og mindre for hver dag som kommer og går. Heldigvis er dagene fortsatt fine og mørket som faller på er fortsatt lunt og godt å hvile i etter en lang dag. 

 

 

Parfymen

Alle med stor hage eller liten hageflekk kjenner vel den karakteristiske lukten av fersk skvallerkål. I dag har jeg ertet mine litt og den ramme, bitre lukten har revet meg i nesa mens jeg har sett de ferske sårene av de avrevne, kritthvite røttene lyse mot meg. Vissheten om at disse er sterke som okser og sta som esler og at de åpne sårene ikke skader dem men kun gjør dem sterkere har gjort meg motløs og ganske så matt. 

Heldigvis har erteblomstene mine reddet dagen i dag! De lukter sterkere enn skvallerkål og den tunge parfymen deres har ligget som et beskyttende teppe over hagen og fått meg til å glede meg over dens duftende mangfold.

Skamros

Når Lilla jag er sliten og trenger litt hvile så liker jeg å ligge og slumre i hammocken min. Når jeg ligger der er det ikke så lett å se meg og de fleste som går forbi legger ikke merke til at jeg ligger der. Her om dagen lå jeg og hvilte og det kom noen damer gående nedover veien. De stoppet opp og jeg kunne høre alt de sa uten at de visste at jeg var der. So far so good. Helt til alvoret i samtalen deres gikk opp for meg. De skamroste hagen til Herlige Hege som bugner av blomster i alle tenkelige farger og fasonger. Plutselig så jeg min egen hage i lys av hennes. Jeg innså at etter som sommeren har gått og diverse blomster har blomstret og avblomstret,så har jeg helt glemt at de fleste av staudene mine som blomstrer fra juli og utover av en eller annen grunn har avgått ved døden.

Så fort damene var ute av syne stod jeg opp og var lys våken. Jeg ville avsted til Plantasjen med det samme. Jeg la frem den dramatiske saken for Drømmeprinsen og hadde forventet at han øyeblikkelig ville forstå alvoret i situasjonen og kjøre frem bilen. Til min store overraskelse satte han seg på bakbeina. Han kunne ikke se problemet og forstod ikke behovet.

Jeg måtte late som om jeg lot saken ligge, men jeg lurer ham bare til han tror at jeg har glemt det hele - og så bærer det avsted til Plantasjen når han minst venter det. Lilla jag er lur, Lilla jag lurer alle;-)

Sitt

Jeg synes det er superviktig å ha så mange sitteplasser som overhodet mulig i hagen slik at den dagen jeg får tid og ro på meg til å nyte, så har jeg muligheten til å sette meg ned hvor som helst, når som helst anledningen byr seg.

Jeg tror noen har hatt den samme tanken som jeg, for over alt i kolonihagen finnes det skjønne, grønne benker hvor man kan sitte ned og bare nyte synet av alle hagene. Det er altfor sjelden at det sitter noen på disse benkene, men en dag jeg ikke har noe annet å gjøre skal jeg ta meg en runde fra benk til benk og slappe av på hver eneste en av dem.

Jeg er helt sikker på at jeg ikke rekker det i år og sikkert ikke til neste år heller, for jeg har så mange hageplaner at tiden ikke strekker til...

Godt at andre har tid!

Solhatt

Når det er godt og varmt og mye sol bruker Lilla jag solhatt for å beskytte huden og øynene for det skarpe lyset som oppstår i disse situasjonene. Drømmeprinsen synes jeg ser snodig ut under den store, hvite bremmen og han hadde nok helst sett at jeg hadde nøyd meg med et par solbriller som vanlige folk oftest gjør.


Denne sommeren har jeg brukt hatten min mye for vi har på mirakuløst vis reist rundt fra sol til sol mens vi har vært på ferie. Drømmeprinsen har etterhvert oppfattet at når mor tar på seg den hvite hatten er det godt og varmt i været og det pleier å gjøre henne blid og medgjørlig, ergo har han ved flere anledninger denne sesongen oppmuntret til bruk av hvit solhatt.


Vi kom hjem fra deilige Venezia for et par dager siden og jeg synes det var på tide å gi solhatten en liten kattevask for å få bort solkrem og annet smuss. I den prossessen spiste vaskemaskinen opp hatten min og den ligger nå i ti tusen små biter i søppelbøtta. Den viste seg å være laget av papir og var like skjør som de sommerdagene den var ment for.


Siden det trolig er lenge til det blir varmt nok til å bruke solhatt igjen avventer jeg investeringen i en ny hatt og nøyer meg med å nyte synet av denne røde solhatten jeg har plantet i hagen fordi den er vakker og får sommeren til å vare bitte litt lenger. 

Vindu mot verden

Da vi bestemte oss for å rive det meste av den gamle hytta for å bygge nytt var det viktig for oss å beholde stilen og ikke fjerne sjarm og særpreg fra det som en gang var. Hytta var opprinnelig fra 30 tallet og vinduet på kjøkkenet var trolig fra denne tiden. Dette vinduet ble tatt forsiktig ut og tatt vare på etter alle kunstens regler fordi jeg ville bruke det til noe en vakker dag.

Den vakre dagen ble nesten avlyst da vinduet knuste i en høststorm i fjor fordi jeg hadde slurvet og latt det stå ute i vær og vind. Da ble jeg lei og vinduets dager var nesten talte. Da dagen kom hvor jeg skulle kjøre det til søppeldynga ombestemte jeg meg og avgjorde at jeg skulle ta ut resten av glasset, pusse og lakke det og henge det på veggen til minne om tider som har kommet og gått.

Utsikten er ikke mye å skryte av. Det har verken utsyn eller innsyn men hva gjør vel det så lenge det ser pent ut og verden ligger der ute og vi er på vei til Venezia for nok en gang å leve det gode liv der nede i Italien for noen korte, delilige dager.

Ciao;-)

 

Lottomillionær

Jeg tipper ikke lotto og har ingen sjanse til å bli lottomillionær. Nå føler jeg meg i midlertid like heldig som om jeg hadde vunnet en stor gevinst. Svigers har overtatt et hus fra 1940 tallet. Dette huset ble pusset opp og de originale vinduene ble skiftet ut en gang på 60 tallet og erstattet med datidens flotte husmorvinduer.

Den store lykken for meg er at på den tiden ble ingenting kastet og de gamle vinduene har ligget lagret tørt i uthuset i alle disse årene. Jeg har hatt en drøm om en gang å kunne bygge et drivhus av gamle vinduer og da svigers viste meg disse og sa at jeg kunne få dem var lykken intet mindre enn stor.

Nå skal jeg måle og male og tegne og konstruere og søke om byggetillatelse for verdens minste drivhus.

 

Herlige Hege

Vi har ferie og nå farter vi land og strand rundt for å besøke familie og venner. På vår ferd har vi blitt overrasket av varmt og godt sommervær. Solen har stekt og bakt over strand og vann og mens jeg har kost meg og gledet meg over det fine været har det ligget en liten bekymring i bakhodet mitt.

I små glimt har jeg sett for meg brunsvidd gressplen og krukkeplanter solbrente til det ugjenkjennelige. Jeg har sett for meg aske der staudene mine stod og ørken der urtene mine bor.

For et par dager siden var vi hjemom en liten tur på vår ferd videre og jeg var skrekkslagen da vi kom opp bakken og inn i hagen. Jeg var innstilt på det verste og holdt øynene halvt lukket da jeg kom inn porten for å beskytte meg selv fra synet jeg trodde skulle møte meg.

Da jeg åpnet dem igjen så jeg Snickerboden på sitt aller beste. Hagen blomstret og alt struttet av liv og lyst. Jeg tror det så bedre ut enn da vi dro. Herlige Hege hadde tatt saken. Hun er vår nabo og har et overskudd og en oversikt som man bare kan misunne henne. Vi har en fast avtale om at når hun er borte så skvetter jeg i hagen hennes og når jeg er borte så skvetter hun i min.

Denne gangen hadde jeg ikke sett henne før vi dro og avtalen vår var ikke bekreftet, det trengte den heller ikke å være for en avtale er en avtale og Lilla jag er veldig heldig som er nabo med Herlige Hege. 

 

Fjolls til fjells

Etter å ha sittet spikret foran tven i flere dager og vantro fulgt med på nyhetene har alle vanlige gjøremål kommet i andre rekke og hverdagens trivialiteter har virket små og ubetydelige.

Ferien vår er i gang og to "idioter" og en katt pakket bilen og reiste avgårde på fjellet. GPS`en var gått tom for strøm og laderen sporløst borte. Lilla jag skulle overta jobben som GPS dame og her oppsto problemene ganske fort. I forvirringen reiste vi avgårde til feil fjell. Vi kjørte i timesvis før det gikk opp for oss at det bar galt avsted mot feil fjell og at vi måtte snu og kjøre tilbake den samme veien vi kom fra.

En dagstur senere kom vi frem til riktig fjell uten å ha mistet humøret eller å ha gått i tottene på hverandre. De små problemene er så små akkurat nå...

Tårer

I dag gråter Lilla jag for alle dem som har opplevd sitt livs mareritt og alle mine tanker går til dem som på likt og ulikt vis har blitt rammet av en uforståelig tragedie. Jeg vil så gjerne si noen kloke ord, men alle ordene mine er for små til å kunne gi den trøsten alle disse menneskene trenger og fortjener. Om jeg bare kunne...

Lille Mari-marihøne

Lille Mari-marihøne er alltid velkommen hos meg. Jeg har hørt at når hun setter seg på meg kan jeg få et ønske oppfylt for hver prikk hun har på ryggen. Det står ikke på ønsker og jeg hadde gjerne sett at det kom mange flere Mari-marihøner på besøk i min hage.

Denne var veldig sjenert og ville ikke sitte på meg i det hele tatt, men alle vet jo at det er gratis å ønske seg...

Kongelig familieforøkelse

Jeg har tatt de første stiklingene og laget to nye planter av min kjære Dronning Ingrid. Hun er min absolutte kongelige favoritt. Med sin kjølige eleganse gir hun meg alltid intrykk av å være litt for fin for meg og litt bedre enn alle de andre krukkeblomstene, allikevel ser hun ut til å trives her hos oss og jeg er beæret over bekjentskapet.

Jeg liker jo ikke å fare med sladder, men ryktene sier at vi trolig kan forvente enda en kongelig familieforøkelse i løpet av sensommeren.

Umulige forhold

Jeg har latt meg fortelle av en eller annen fyr på et eller annet naturprogram at opphavet til alt nytt liv kommer til ved at et lite frø slår seg til og begynner å spire under umulige forhold. Det er nesten alltid for varmt eller for kaldt eller for tørt eller for vått. Det er nesten alltid helt umulig men så skjer det allikevel. Det er nesten alltid et lite under.

Jeg fatter nesten ikke at det finnes liv på jorda når det er så vanskelig for disse frøene å spire under disse vanskelige forholdene. Derfor blir jeg alltid ekstra stolt når jeg får blomster til å blomstre fra frø jeg har sådd selv. Det er nesten som om Lilla jag har utrettet et bitte lite hverdagsmirakel.

Frøkenhattene mine blomstrer villig på tross av de vanskelige forholdene og jeg er veldig stolt av dem som en gang bare var knøttsmå frø.

Ny vår

Barte har blitt 11 år, og jeg har lenge vært innstilt på at hun er på vei inn i livets høst. I vinter var det ikke mye sprut igjen i henne, hun kunne sove nesten hele døgnet i strekk, ville knapt sitte i vinduskarmen for å kikke ut og det kom ikke på tale å bevege seg utenfor døra. Hun spiste til og med mindre enn vanlig og ble litt mindre tykk enn hun pleier å være. Jeg var med andre ord meget bekymret.

Nå er jeg derimot ikke det minste bekymret lenger. Etter at vi kom til kolonihagen har hun fått en ny vår. Da jeg kom hjem i går satt hun blid og fornøyd oppe på taket. Hun har kommet rekende hjem etter slosskamp med nabokatten og tappert slikket sine sår. Hun har klatret til topps i alle trær og fanget både fugler og mus (selv om hun ikke får lov). Hun har til og med skremt livet av en voksen mann.

Alt jeg kan se tyder på at hun nyter pensjonisttilværelsen og at hun har mange gode år igjen.

 

På rømmen

Denne ugressklokken har unsluppet mitt skarpe blikk og alle sikkerhetsrutiner har sviktet. Jeg røsker dem vanligvis opp så snart de stikker hodet opp i frisk luft, og aldri før har det skjedd at en av dem har stått i blomst i min hage. Denne har overrumplet og lurt meg og jeg må tydligvis stramme inn på rutinene for å unngå at en lignende episode skal oppstå i fremtiden.

Et blad jeg leste hadde en repotasje om spiselig ugress og denne ble trukket frem som en favoritt på grunn av sine nydelige velsmakende og frodige røtter. Jeg mister matlysten bare ved å tenke på det og nåde den som tør å påstår at denne er vakker...