Ny vår

Barte har blitt 11 år, og jeg har lenge vært innstilt på at hun er på vei inn i livets høst. I vinter var det ikke mye sprut igjen i henne, hun kunne sove nesten hele døgnet i strekk, ville knapt sitte i vinduskarmen for å kikke ut og det kom ikke på tale å bevege seg utenfor døra. Hun spiste til og med mindre enn vanlig og ble litt mindre tykk enn hun pleier å være. Jeg var med andre ord meget bekymret.

Nå er jeg derimot ikke det minste bekymret lenger. Etter at vi kom til kolonihagen har hun fått en ny vår. Da jeg kom hjem i går satt hun blid og fornøyd oppe på taket. Hun har kommet rekende hjem etter slosskamp med nabokatten og tappert slikket sine sår. Hun har klatret til topps i alle trær og fanget både fugler og mus (selv om hun ikke får lov). Hun har til og med skremt livet av en voksen mann.

Alt jeg kan se tyder på at hun nyter pensjonisttilværelsen og at hun har mange gode år igjen.