Husarrest

Barte har husarrest. Hun har ikke gjort noe galt-enda, men siden jeg ikke tåler å være vitne til naturens gang handler vi etter føre var prinsippet i denne kritiske perioden.

Krisen innebærer at et kjøttmeispar har valgt å bosette seg og stifte familie i et hull i stammen på naboens frukttre. Det er forsåvidt vel og bra, problemet er at google annbefaler kjøttmeiser å bosette seg ca fire meter over bakken for å unngå store farer i kjøttmeisverden. Farer som for eksempel Barte. Jeg tar det som en selvfølge at dette paret er meget uerfarne førstegangsforeldre for de har tydeligvis ikke forstått dette med at fugler holder seg i høyden og vi andre roter rundt nede på bakken. Redet deres befinner seg nemlig ca 40 cm over bakken. Hvor dum kan en fugl egentlig bli?

Alle som kjenner meg vet at jeg elsker Barte. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten pusekosen og den silkemyke pelsen hennes. Jeg elsker henne når hun maler, når hun mjauer, når hun aktivt deltar i daglige gjøremål, når hun sover så tungt som om i koma og snorker som en voksen mann. Jeg vet at hun er et rovdyr, jeg bare later som om det ikke er tilfelle og gir henne hermetisk tunfisk for å stagge instinktene hennes.

Her om dagen kom jeg hjem fra jobb og fannt henne stående foran naboens frukttre med labben sin godt inne i hulrommet hvor fuglungene bor. Det er i akkurat passe høyde for en doven og mett huskatt på jakt etter litt enkel moro uten for store anstrengelser.

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke kan være vitne til at fuglunger blir spist og at mamma og pappakjøttmeiser blir sittende igjen alene uten å få se sine små vel ut i verden. Så i påvente av at ungene skal forlate redet har Barte husarrest uten at det ser ut til å plage henne det aller minste.