Elsker, elsker ikke...

Prestekragene er det mest elskelige ugresset jeg kan tenke meg. De kommer opp over alt her og jeg luker bort en del av dem, men hvert år må jeg ta vare på noen tuster. Den gamle tradisjonen med å plukke dem fra hverandre i elsker, elsker ikke, elsker, elsker ikke sitter fast i øynene mine når jeg ser på dem. Det er mange år siden sist jeg fristet sjebnen med å plukke dem fra hverandre for å finne svar. Nå minner de meg heller om hvor heldig jeg har vært som har funnet kjærligheten i en verden som holder på å gå av hengslene.

Jeg håper den dagen aldri kommer hvor jeg våkner opp og tar det som en selvfølge at jeg er elsket. Jeg håper aldri dagen kommer hvor jeg trenger å plukke fra hverandre en prestekrage for å få svar på spørsmål om kjærligheten. Jeg vet at jeg aldri kommer til å glemme hvor skjørt all ting er.