Sim salabim

Jeg vil tro at enhver tryllekunstner med respekt for seg selv ville gi hva som helst for å toppe dette trikset. Det er helt magisk hvordan disse små knoppene kan romme store runde baller av blå blomster.

Denne afrikanske liljen har overvintret i kjellerboden til snille Pernille og både hun og jeg er over oss av begeistring for at den har overlevd og blomstrer så villig i år igjen.

Halvtam

Vi kom over dette fine buret. Det er akkurat passe stort til meg, men heldigvis er jeg tam nok til at jeg kan gå fritt rundt omkring på egenhånd. Jeg finner veien hjem når jeg har vært ute og jeg er ikke til skade for meg selv eller andre og trenger derfor ikke bur av den grunn heller.

Villrosen vår derimot er ikke tam, den vokser litt i overkant villig på svært begrenset plass. Den kunne godt trenge en oppstrammer av et eller annet slag og nå har vi satt den i bur i et forsøk på å temme den. Moralen i å putte levendevesener i bur kan vel diskuteres, men resultatet ble i dette tilfellet meget tilfredsstillende.  

 

Sjel, språk og rettigheter

Dersom planter hadde hatt sjel og språk og rettigheter som mennesker har, og til dels også dyr, så er jeg redd noen av mine ville sendt inn skriftlig klage på det stellet de har fått etter at de kom hit til Snickerboden. På en "fordi- jeg -faktisk -fortjener- det- tur" til Plantasjen for en tid tilbake kjøpte jeg to nydelige klematis. Da jeg kom hjem, så jeg fort at de ikke kom til å passe der jeg hadde sett for meg at jeg ville plante dem.

Dager og uker gikk og store og små prosjekter i og utenfor hagen tok tiden min. En dag begynnte den ene klematisplanten og blomstre der den stod i potten sin og ventet tålmodig på å bli introdusert til sitt nye hjem. Da bestemte jeg meg for å legge alt annet til side og finne det perfekte nye hjemmet til disse nydelige skapningene.

Alt vel så langt. Jeg fant en fin fin plass og fikk drømmeprinsen til å plante dem der. Til slutt skulle jeg bare tvinne dem litt rundt for å få dem til å begynne å klatre. Det var da det skjedde. Jeg var litt for hardhendt og knakk hele planten med blomst og det hele. Om disse to vil hevne seg ved å sture i årevis så kan jeg godt forstå hvorfor.

Forsømt

Se på bildene nedenfor og gjett hva dette skulle ha blitt. Jeg vil tro at rød solhatt kommer ganske langt ned på listen over forslag, og det synes jeg ikke er det minste rart - for her er det ikke mye som minner om hva som skulle ha blitt.

Det har vært MYE regn i det siste og jeg er ingen stor fan av hagearbeid i regnvær. Konsekvensene av mye regn og lite hagearbeid kan som dere ser gi noen uventede og stygg-pene konsekvenser. Når man er et bitte lite rød solhatt frø og ingen passer på har man ikke store sjanser i dette livet...

Det enkle er ofte det beste

Jeg kjøper alltid store mengder med frø til alskens eksotiske greier som aldri ser dagens lys. Det er selvfølgelig et lite nederlag når jeg ikke får dem til å spire, men så fort butikkene og hagesentrene vifter fristelsene sine under nesa på meg så er alle frøene glemt og nederlagene fortrengt.
Det er allikevel en trøst å vite at blomkarsene aldri svikter meg. De er ikke eksotiske eller elegante eller på noe annet vis fancy, men noen ganger er faktisk det enkle det beste. Disse har vært mine trofaste følgesvenner fra den dagen jeg fikk min første lille leilighet med balkong. Hvert år må jeg ha en krukke eller to og følge dem fra første spire. Det er morsomt med noen som er så voksevillige og blomstringsvillige som dem i hytteveggen.

Husmorrevolusjon

Inntil i går har vi kun hatt utlagt vann. Kaldt og klart og friskt og godt, men det befant seg altså ute og ikke inne. Som med alle prosjekter som skal planlegges, godtas og gjennomføres her i Snickerboden, så må de gjennom nåløyet for godkjenning og lommeboken for utføring. Disse faktorene gjør at enkelte ting tar tid. Det kan være vanskelig å velge seg en ting, når det innebærer å velge bort en annen.


Etter lang tids grubling og sparing gikk til slutt ønsket om innlagt kaldt og varmt vann av med årets seier. Den store lykken var at da avgjørelsen endelig ble tatt var rørleggeren på pletten med det samme. Nå har han jobbet flittig i to dager og nå har vi både varmt og kaldt vann på kjøkkenet!


Nå har jeg store planer om å bli en bedre husmor. Jeg skal utvide mine kokkekunster og det skal bli skinnende rent der solen aldri skinner. Jeg skal gå med kjole hver eneste dag og være uthvilt og blid hver ettermiddag når min mann kommer sliten hjem fra arbeidet. Jeg skal leve i 50 tallets husmorverden og glede meg over fremskrittet. Så lenge det har nyhetens interesse...

En annnen verden

Når jeg går inn porten til kolonihagen så kommer jeg inn i en annen verden. Det er helt andre ting som opptar tid og tanker her inne enn der ute. Alt går litt saktere, andre ting er viktige og alt er roligere enn ellers. Her finnes ikke støy og ståk og det er ikke så nøye om man er bustete på håret eller tilfeldigvis har hull i en sokk. Det kan ta timesvis å gjøre de enkleste små ting fordi det kom noen forbi som hadde tid til en prat over gjerdet. På fridager uten planer kan det være umulig å komme seg ut porten. Da er det som om å bli bedøvd og behagelig likegyldig til alt som foregår i verden utenfor.
Heldigvis er mobiltelefoner, tv og internett en selvfølgelig nødvendighet for oss som tross alt er moderne mennesker. Ellers er jeg redd vi kunne mistet kontakten med omverdenen i løpet av sommermånedene her inne.

Jeg gynger meg monotont gjennom nyhetene hver eneste kveld, og til og med de virker mindre brutale herfra. Det kan muligens ha noe med at TVen er knøttliten og ikke rommer like mye trist som den store vi har hjemme?