Magisk Magnolia

Jeg vil ikke anbefale noen å kjøpe trær på nettet. Den første våren vi hadde kolonihagen ble jeg fristet til å kjøpe alle verdens merkelige ting på nettet. Jeg bestilte blant annet et Magnoliatre og koste meg ved tanken på at jeg skulle få et tre i posten! Jeg hadde sett for meg svære greier og jeg ble ENORMT skuffet da det viste seg at treet mitt ble levert i en eske omtrent så stor som en melkekartong. Det var slett ikke et tre, i beste fall var det en KVIST.

Drømmen min om magisk Magnoliablomstring gikk i tusen knas og da jeg senere leste et sted at Magnoliatrær kan bruke inntil 50 år på å blomstre, forsonet jeg meg med tanken på en unseelig liten busk inntil gjerdet.

De to foregående årene har jeg nå allikevel fulgt med på kvisten min, men i år har jeg viet den svært liten oppmerksomhet. Overraskelsen ble desto større da Drømmeprinsen for noen dager siden dro meg med ut i hagen for han hadde noe å vise meg... Magnoliatreet hadde fått en knopp!

Nå fotograferer jeg den i alle stadier, i alle vinkler og viser den stolt frem til alle som gidder å se.

Nå har jeg til og med opparbeidet et ørlite håp om at kvisten min en dag skal bli til noe mer magisk enn en spinkel kvist med en eneste blomst;-)

Arven etter tante Johanne

Alle familier har en gammel tante. Hos oss hadde vi tante Johanne. Tante Johanne ble innvitert på alt som var av familiesammenkomster og hun takket ja til hver eneste en.

Tante Johanne var alltid i godt humør og hun hadde et smil så bredt at det kunne romme flere verdensdeler. Hun hadde kritthvitt hår og hun var alltid positiv og blid. Det tok mange år, jeg var nesten voksen før jeg forstod at en del av de tilsynelatende velmenende kommentarene hennes nok en gang i mellom kunne ha en noe syrlig undertone.

Da hun døde var det ingen andre som ville ha det gammle symaskinbordet hennes så det fikk jeg arve. Bordet ble stående i kjelleren hos mine foreldre, årene gikk og jeg glemte hele arven min. Etter en oppryddning i fjord sommer fikk det gamle bordet nytt liv. Den gamle symaskinen gikk på dynga, bordet fikk en ny bordplate og nå har jeg malt det også kritthvitt.

Listedamer

Den sommeren hytta var gammel og vi var nye i kolonihagen hadde jeg endeløse lister over alt som skulle fixes. Handlelister, huskelister, lister over ting som skulle kastes, lister over ting som skulle skaffes, lister lange som vonde år -og den ene erstattet den neste som alltid var enda lenger og enda mer uoverkommelig enn den forrige.

Da jeg var barn og mamma sendte pappa avgårde på butikken for å handle var han døv og blind uten handlelistene hun sendte med ham. Han handlet slavisk etter disse og når han kom tilbake og jeg og brødrene mine håpefullt spurte om han hadde med noe godt til oss, var svaret alltid det samme: "Stod ikke på lista..."

Lister er et velkjent fenomen for de fleste, jeg kjenner mange som knapt fungerer i hverdagen uten listene sine å støtte seg til. Naboen min i kolonihagen som også er en listedame lærte meg det beste listetrikset noensinne: Skriv en liste over det du faktisk har gjort i stedet for alt det du skal gjøre. Det er veldig mye mer tilfredstillende når dagen er over og mørket faller på.

Jeg kjøpte meg til slutt en listedagbok hvor jeg skriver ned store og små prosjekter jeg har gjort ferdig. Denne uken har jeg vasket og oljet terrassen innimellom jobb og venninnetreff. Jeg hadde håpet at jeg skulle rekke å vaske utemøblene også, men det står ikke på lista...

Speil, speil på veggen der

Jeg har maling i håret, jord under neglene og er skitten på knærne. Drømmeprinsen har dratt hjem for å jobbe og Barte ligger i sengen og pusser pelsen sin. Alle er med andre ord friske og alt er som det pleier hos oss.

Jeg har holdt på ute i hele dag og jeg er garantert ikke den vakreste i riket her.

Drømmeprinsen har holdt på inne i hele dag, han er nok renere og vakrere enn meg, men kaskje litt blek av mangel på sol og frisk luft?

Speil, speil på veggen der, hvem er vakrest i riket her. Det må nok bli den katten der.

Sesongåpning

Jippi - endelig er det vann i kranene, vimpler i flaggstengene, blomster i krukkene og liv i hver krik og krok.

Hagesesongen ble offisielt åpnet i dag og årets dugnadsånd og det sosialdemokratiske samholdet har fått en ny start og blanke ark i 2011.

Etter vel overstått dugnad og åpningsmøte lå jeg under plommetreet og hvilte litt, mens det på sin side begynte å blomstre i vårsola.

Fargen før grønn

Fargen før grønn er forventningens farge. Det er fargen av håp og drømmer. Fargen før grønn er tanken om sommeren som er på vei og troen på at denne blir uten sorg og full av glede. Det er fargen av alle de varme dagene og lyse nettene som ennå ikke har nådd oss, men som vi vet er på vei.

Fargen før grønn er knopper som skal briste og blomster som skal blomstre.

Fargen før grønn er en fin fin farge!

Vakkert i Wenches verden

Naboens gressplen er et teppe av blomster og dette teppet har ingen pris. Dette er fløyel og silke på en gang og det er kun med tusen års tålmodighet man kan oppnå et slikt resultat.

Siden jeg praktisk talt er hagejomfru er det omtrent tusen år til min plen vil se sånn ut, og da er det fint å kunne nyte synet av naboens vakre verden i mellomtiden.