Jeg fant, jeg fant!

Jeg kan ha funnet en knopp! Dette er en veldig ung klatrehortensia - den ble plantet i sommer og overtok plassen til en klatrerose som mistrivdes og hang med hodet. Hortensiaen så ut til å trives mye bedre enn rosen på denne plassen og jeg har stor tro på den.

Siden dette er første vinteren jeg er den stolte eier av en klatrehortensia vet jeg ikke hvordan de pleier å se ut i den møkrke årstiden. Jeg må også innrømme at jeg ikke har studert den særlig nøye på veeeeldig lenge.

Helt tilfeldig kom jeg til å kaste et blikk på dette som kan være årets første knopp.

Uansett er den pen å se på og i dag holder det for meg;-)

Jordisk gods

I min stadige søken etter små gleder i livet gjelder det å holde øynene åpne. Små gleder kan dukke opp på de mest uventede steder. I hele vinter har jeg tatt bussen frem og tilbake til jobb og hver eneste dag har jeg sett på denne bilen som står parkert i veikanten. Det har snødd og blitt brøytet, det har vært mildt og blitt kaldt igjen, det har snødd igjen og bilen har stått like støtt. Nå har den frosset fast inni en enorm isklump og kan trolig ikke rikkes på før isen smelter...

Lenge har jeg følt medlidenhet, i ukesvis har jeg hatt sympati med denne bileieren. En dag på vei hjem satt jeg på bussen og klarte ikke holde følelsen av glede tilbake lenger.  Jeg gledet meg over at det ikke er jeg som er eier av en bil som står parkert i veikanten inne i en diger isklump og ikke kan flyttes før den smelter løs.

Desssutten er jeg helt sikker på at jeg ikke er alene om å glede meg sykt mye til våren - om enn av en litt annen grunn er jeg helt sikker på at eieren av denne bilen gleder seg minst like mye som meg til at snøen skal bli borte.

Jeg er glad ikke dette er min bil, men som jeg ønsker meg en ny sykkel når våren endelig kommer...

Lilla jag er utålmodig

Jeg venter så veldig. Jeg har prøvd å overbevise meg selv om at snø er vakkert og morsomt. Jeg har kledd meg godt for ikke å fryse. Jeg har kost meg med te og venninnetreff. Jeg har latet som om mørke kvelder med hjemmekos og ostepop har vært helt topp, men ærlig talt nå er det nok. Lilla jag venter på våren. Jeg har vært i hagen på leting etter de første vårtegn, men måtte trøste meg med disse vintergrønne tøffingene. Det har vært hundre minus i lang tid og likevel er de like grønne og like blide;-) Lilla jag sier som De Lillos; før var det morsomt med sne, og så forbeholder jeg meg retten til å vente utålmodig på snøklokkene...

Bartes verden

I jakten på det gode liv er det viktig å få nok hvile, sunn og god mat, masse kjærlighet og meningsfulle og utfordrende oppgaver.

Det er viktig å ikke bruke for mange krefter på å bekymre seg for fremtiden og tenke på ting man ikke får gjort noe med.

Velkommen inn i Bartes verden. Jeg tror hun kan ha funnet meningen med livet. Hun sover ca 17 timer i døgnet, jeg mener hvem klarer seg med mindre? Hun elsker mat og lager nok spetakkel til at vi sørger for at matskålen hennes aldri er tom. Hun får mere kos enn hun noengang har ønsket seg, og det eneste vi krever av henne er at hun skal være myk og varm og god.

Jeg er helt sikker på at hun aldri bekymrer seg for fremtiden, eller dveler over fortiden. Hun går aldri ut om det er kaldt eller vått. Hun lar seg aldri lokke, lure eller overtale til å gjøre noe hun ikke vil. Når hun sitter i vinduskarmen med blikket mot verden er det ikke godt å vite hva som foregår i hodet hennes, men jeg er sikker på at hun ikke er så dum som man skulle tro.

Lilla jag har mye å lære av Barte...

Kugalskap!

Drømmeprinsen og Lilla Jag er uenige om dette karakteriserer som kugalskap eller kun pur galskap. Det er i alle fall helt uforståelig for oss begge hvem som har designet, produsert og solgt disse salt og pepperbøssene på det åpne, frie marked. Og enda mer uforståelig er det at noen faktisk har kjøpt dem. De er så stygge at man nesten ikke klarer å tro det. Lilla Jag kjøpte dem på Fretex på vei hjem fra jobb på fredag, og som om ikke det er foruroligende nok i seg seg selv, har de vokst så mye på meg at de står fremme til pynt i vinduskarmen. KUGALSKAP!

Sommertid.

Det er siste dag i ferien og jeg har hatt det sinnsykt travelt i dag for å rekke alle de tingene man bare MÅ gjøre siste dag i total frihet.

Det var blandt annet siste sjanse til å sove uten vekkerklokke, mate fuglene og se til at alt var som det skulle i kolonihagen i dagslys. Og til å gå tur i solen og til å gå på cafe midt på dagen sammmen med min venninne og til å pakke bort ALL julepynten og til å ha masse kvalitetskjærestetid sammen med Drømmeprinsen og ta med Barte ut en tur siden det ikke var så kaldt at hun ville frosse fast i bakken og sortere bilder fra det siste året og rydde i boden og ringe tusen telefoner og og og, skjønner...

Jeg hadde avtalt med min venninne at vi skulle møtes i ett tiden, jeg trodde jeg hadde god tid og surret med mitt inne i hytta og ute i hagen. Da jeg trodde det var på tide å gå videre i programmet kom jeg til å se på klokken på veggen. Den var TO.

En stund trodde jeg at jeg hadde feilberegnet tiden med en hel time og fikk fryktelig dårlig samvittighet for at jeg var så treig. Så kom jeg på at i Snickerboden går vi på sommertid hele året.

Jeg fikk en ekstra time fri og nå er jeg helt utslitt. Det blir helt sikkert mindre slitsomt å jobbe i morgen enn det har vært å ha fri i dag...