Dårlig inneklima.

Jeg maler. I årevis har jeg malt og malt og malt. Jeg maler møbler, vegger, karmer, dører og en gang sent på nittitallet malte jeg tilogmed en TV. Når jeg ikke har flere prosjekter så dikter jeg opp noen nye og fortsetter å male. Maling er terapi. Først det morsomme første strøket for å se konturen av hvordan det kommer til å bli. Så det befriende andre strøket som gir løfter om et ferdig resultat og deretter det forløsende tredje strøket som bare er prikken over i'en.

Problemet mitt er at jeg trolig blir senil før alle andre fordi jeg har malt så mye. Jeg bruker nemlig oljemaling, jeg elsker oljemaling. For noen år siden prøvde jeg ærlig og oppriktig å bli mer miljøbevisst ved å gå over til vannbasert og luktfri maling. Nå er jeg slem pike og har planer om å begynne å hamstre oljemaling så snart ryktene om at denne malingen skal gå ut av produksjon spisser seg til. 

Jeg kjøpte denne gamle korktavlen på loppemarked og nå har jeg malt den.

 Jeg kjøpte denne gamle settekassen på loppemarked og nå har jeg malt den også.

Fix ferdig!

Tidligere i høst kjøpte jeg et skap på Fretex. Det har stått støtt og stødig og helt i fred i lange tider. Nå har jeg pusset det opp og det er fix ferdig. Det ble fin fint og en vakker vårdag skal jeg ta det med tilbake til Snickerboden og henge det opp på veggen. Jeg skal sette det finslige serviset inni og neste gang jeg får fine gjester skal jeg dekke fint bord og være en riktig god vertinne.


Når de fine gjestene mine går hjem til seg selv skal jeg vaske opp det fine serviset og sette det på plass i det fine skapet. Så skal jeg bare se på det helt til neste gang det skal frem i dagens lys.


En av mine aller beste venner er livredd for det fine serviset. Hun påstår at hun føler seg som den stakkars naboen til Hyancint i tv serien "Høy på pæra". Når hun kommer på besøk dekker jeg på med med plast eller pappservise, for Lilla jag er god vertinne og vil at alle skal føle seg vel og velkommne hos meg! Alle gjestene mine er like velkommne og alle treffene er like hyggelige!


Lilla jag elsker gjester og fine skap.

Smålopper og kaoskontroll.

I høst har loppesesongen bokstavlig talt gått meg hus forbi. Jeg har brukt alle helgene på å flytte og komme i orden i den nye leiligheten. Jeg er godt fornøyd både med prioriteringen og resultatet, men nå på lørdag klødde det i loppefingrene mine og jeg tok turen til et av byens største og høstens siste marked.

Jeg hadde en lang loppeliste skrevet bak øret og hadde store forventninger til møbelavdelingen. Desverre gikk jeg tomhendt derifra. Den supre komoden og det fantastiske bordet jeg hadde i tankene var ikke å se...

Det var i småloppeavdelingen jeg fant lykken denne gangen. Jeg kjøpte kaoskontroll. En gammeldags korktavle, en settekasse og en søt liten kurv til mitt nyeste strikkedilleprosjekt. Korktavlen og settekassen har fått nytt liv og er tilpasset dagens standard. Ingenting minner lenger om barndommens dystre furudesign og kjedelige funksjonalitet.

Det fineste jeg kjøpte var et nydelig lite grafisk trykk. Orginalt med signatur og nummerering. Det var rammet inn i en aldeles grusom ramme og loppemannen syntes ikke det var verdt mer enn 20 kroner. Nå har det fått ny ramme og ser ut som en million dollar.

Jeg har en samling av salt og pepperbøsser som egentlig er for stygge for denne verden, og disse grisene er mer enn velkommne inn i samlingen...

Isroser og snøkrystaller.

Det er uvær i dag, de første snøfnuggene er i lufta, det er fryktelig mange kuldegrader og det blåser så mye at folk på gata ser snåle ut når de går i motvind. I hagen er det ikke mye fres og jeg er mer enn glad for å kunne gå hjem til leiligheten. Jeg skal lukke meg inne, tenne stearinlys, tappe vann i badekaret og åpne en flaske rødvin mens jeg nyter gleden av mitt nye vinterhi.

Vi har slått av varmen i hytta, aviset kjøleskapet, trukket for gardinene og da vi dro tenkte jeg at nå er det ingenting vi trenger å tenke på her før til våren. Før jeg låste meg ut porten hadde jeg kommet på minst fire ting jeg skulle fixet før jeg dro. Og før jeg kom hjem hadde jeg kommet på minst åtte ting til jeg skulle tatt med meg tilbake til leiligheten.

I kveld får nok ikke Barte kveldsturen sin, men hun kommer nok ikke til å savne den heller. Akkurat som Lilla jag ikke savner kolonihagelivet akkurat nå som vinden river i trærne utenfor;-)

Isroser er de eneste rosene som blomstrer i kolonihagen nå.

Denne stakkars kornblomsten må ha fått sjokk og frosnet på stedet. Den rakk ikke å visne, men er fortsatt kornblå og stiv av kulde.

Gjenbruk igjen og igjen!

Jeg er usikker på hvem som er min beste venn - det står mellom min venn FINN og min venn FRETEX.


Min venn FINN har gitt meg enorme gleder og fine skatter som jeg vanskelig kan leve uten. Min venn FINN er mitt miljøalibi når jeg har lyst til å bytte ut noe for å kjøpe meg noe nytt. Jeg får så god samvittiget når jeg selger eller gir bort ting når det er noe jeg har gått lei. Og like god samvittighet får jeg når jeg kjøper brukt og pusser det opp i stedet for å kjøpe nytt.


Men min venn FRETEX er slett ikke noe dårligere. Hos min venn FRETEX har jeg funnet om mulig enda større skatter som jeg enda vanskeligere kan leve uten. For ikke å snakke om min samvittighet. Jo mer jeg handler hos FRETEX, jo bedre samvittighet får jeg. Hos FRETEX finnes ingen dårlige kjøp, alle feilkjøp er godkjøp. De kommer bare hjem igjen til butikken de kom fra og alle er like fornøyde.


Her i Snickerboden har vi nesten ingenting som ikke enten er arvet, fra loppis eller fra en av mine gode venner FRETEX og FINN. Lilla jag elsker gjenbruk!

Det er ingen tvil om at dette FINN kjøpet er Bartes favoritt. Her har hun full oversikt over hele kongeriket. Skapet var et furumareritt da jeg kjøpte det, men nå er det en hvit drøm.

Alle vinduene er også kjøpt på FINN, objektivt sett er dette helt klart det beste kjøpet i historien. Vindene er superfine både utenfra og innenfra og en flink snekker tilpasset slik at arkitekten Lilla jag fikk det akkurat som hun ville.

Fin fin fra FRETEX. Litt strevsom å få med hjem på bussen, men vel verdt strevet.

Festservise fra FRETEX, selvfølgelig altfor fint å bruke til hverdags, men Lilla jag tar det frem når svigers kommer på besøk.

Hollandsk heltinne!

Min gode venninnne bor i Holland sammen med sin hollandske mann og deres barn. Det er langt unna og jeg savner å ha henne i nærheten. Jeg kommer trolig aldri til å flytte til Holland, for jeg trives stort sett med å bo her i Norge. Dette er selvfølgelig en påstand som gjerne kan diskuteres på nytt en tirsdag morgen i februar når det er 22 minusgrader ute og jeg må løpe løpe til bussen for ikke å komme for sent på jobb.

Men min venninne forteller om hagesenter orgier som jeg bare kan drømme om. Jeg blir grønn av misunnelse når hun forteller om alle de spennende greiene man kan få kjøpt og om hvilke mengder man får for veldig lite penger. Historien sier ingenting om troverdigheten i denne fortellingen, for jeg har ikke sett det med egne øyne og mannen til venninnen min er ofte i nærheten når vi snakker sammen på telefonen. Jeg er usikker på om forholdet mellom mengde og pris justeres litt til ære for hans ører?

Det er to og et halvt år siden vi kjøpte Snickerboden. Det vil si at dette er den tredje høsten vi klargjør hytta og hagen for vinteren. Dette er også den tredje høsten min hollandske heltinne sender meg en stooooor pakke med blomsterløk i posten. Lilla jag elsker å få blomsterløk i posten!

 Det varmer et frossent høsthjerte bare å vite at disse tørre løkene skal blomste så fort våren et på vei.

Jeg glemte å stille klokken natt til søndag, og la meg nøye meg med å si at løkene kom i jorden tidligere enn planlagt den dagen;-)