Vemod og glede.

Vi har hatt årets siste overnatting i kolonihagen. For et par netter siden hentet vi Barte og overnattet for første gang i det nye vinterhiet. Vi har vært så mye og så lenge i kolonihagen at det var vedmodig å ikke skulle sove der lenger. Det er stusselig når alt er slukket og lukket. Alle tingene som gjør kolonihagelivet til kolonihageliv er pakket bort og ligger i dvale frem til neste vår. Vemodet varte imidlertid ikke særlig lenge, for gleden over den nye leiligheten er stor. Det skal gå fort å bli vant til tre ganger så stor plass, en maskin for et hvert behov, hundre kanaler på tv'n og vann. Varmt og kaldt rennende, deilig vann. Ja det skal gå fort, og det skal gå veldig bra kjenner jeg. Dessuten har jeg tenkt meg en tur innom kolonihagen på vei hjem fra jobb i morgen for jeg har noen tusen ting jeg ikke helt har rukket enda...

Nå er det lenge til noen kommer på besøk.