Over bekken etter vann

Hvem elsker det ikke når skogbunnen forvandler seg fra skitten, våt og tungt brun til plutselig å være full av fløyelsmyke hvite tuer med Hvitveis?

Og hvem må ikke ha med en bitte liten bukett hjem for å få godfølelsen inn i stua?

Disse vokste tilfeldigvis på en øy i elva og den eneste måten å få med en liten bukett hjem var å vasse over. Siden jeg er i sykkelmodus for tiden syklet jeg hjem for å skifte til gummistøvler og dro tilbake for min egen lille ekspedisjon.

Det var heldigvis ikke så mye vann i elva og jeg ble ikke engang våt på beina. Det hele var egentlig helt uten dramatikk, men mange turgåere med hunder i varierende størrelser så rart på denne Robinson Crusoe på botanisk utflukt i skumringen.

På plass

Snickerboden navneskiltet har endelig kommet opp på hytteveggen. I sommer var jeg mer enn oppgitt over at butikken som skulle lage skiltet brukte mange måneder på å levere det. Nå har jeg brukt omtrent like mange på å henge det opp. Til sammen har det tatt i underkant av et år å få det på plass.

Jeg er vanligvis en utålmodig sjel og heldigvis går det som oftest mye fortere i svingene der jeg har en finger med i spillet.

Nå skal skiltet henge der til evig tid, i vær og vind, i gode og onde dager - og hva er vel et lite år i den sammenhengen...

La humla suse

I år kunne ikke ti ville hester dratt meg avgårde på påskefjellet. Jeg er mettet på snø og vinter og det frister ikke å sitte timesvis i bilkø for så å gå i flokk innover viddene.

Jeg skal sykle rundt i byen og nyte stillheten, jeg skal glede meg over roen og bare la humla suse. I år skal jeg være der når det skjer, jeg skal være så lungn at jeg skal kunne høre våren komme. Det er mitt mål...

God påske!

Hodet under armen og armen i bind...

Jeg har hatt hodet under armen og armen i bind en tid og ikke vært så på hugget som man skulle forvente i denne fantastiske tiden av året.

Men nå har endelig kong vinter takket for seg og det nye livet jeg har ventet så utålmodig på begynner endelig å kjempe seg frem mot lyset. De første spirene gir kanskje den aller største gleden og de første blomstene er kanskje de aller, aller vakreste?

Se min kjole

Det hender jeg kjeder meg, men det er veeeeldig sjelden og bare fordi jeg kan bli kortvarig forbigående doven. Stort sett har jeg en halv million prosjekter som jeg holder på med, og om jeg ikke har det så finner jeg på noe å holde hodet og hendene i gang med. Denne gangen har jeg gått i barndommen og sydd en kjole til bamsen min. Foruroligende nok i seg selv at jeg har bamser, men kjolen ble da fin...

Glassklar frost

Nå varmer solen og det smelter og drypper fra takene over hele byen. Det henger farlig vakre istapper over hodet på alle som tar turen ut i vårværet. En bygård jeg kom over på min vei hadde dryppet smeltevann over et gjenglemt og overvintret blomsterbed i husveggen og alle plantene der var pakket i glassklar frost. De vitnet om svunnen høst og gav løfter om ny vår. Vakkert å se på var det iallefall...
 

Ivrige Iris

Jukset litt! Vinduskarm, panelovn og Plantasjen har samarbeidet om å slippe våren løs hjemme hos oss. Idag er det første mars og det betyr at det er VÅR! Irisene blomstrer og er så ivrige etter dagslys at de har skutt i været. Barte tror tydeligvis at det er gress og hun er godt i gang med å spise dem opp. Kanskje jeg skal begynne sesongen med å plante noe så lite eksotisk som kattegress i vinduskarmen. Alt for å glede noen...