Herlige Hege

Vi har ferie og nå farter vi land og strand rundt for å besøke familie og venner. På vår ferd har vi blitt overrasket av varmt og godt sommervær. Solen har stekt og bakt over strand og vann og mens jeg har kost meg og gledet meg over det fine været har det ligget en liten bekymring i bakhodet mitt.

I små glimt har jeg sett for meg brunsvidd gressplen og krukkeplanter solbrente til det ugjenkjennelige. Jeg har sett for meg aske der staudene mine stod og ørken der urtene mine bor.

For et par dager siden var vi hjemom en liten tur på vår ferd videre og jeg var skrekkslagen da vi kom opp bakken og inn i hagen. Jeg var innstilt på det verste og holdt øynene halvt lukket da jeg kom inn porten for å beskytte meg selv fra synet jeg trodde skulle møte meg.

Da jeg åpnet dem igjen så jeg Snickerboden på sitt aller beste. Hagen blomstret og alt struttet av liv og lyst. Jeg tror det så bedre ut enn da vi dro. Herlige Hege hadde tatt saken. Hun er vår nabo og har et overskudd og en oversikt som man bare kan misunne henne. Vi har en fast avtale om at når hun er borte så skvetter jeg i hagen hennes og når jeg er borte så skvetter hun i min.

Denne gangen hadde jeg ikke sett henne før vi dro og avtalen vår var ikke bekreftet, det trengte den heller ikke å være for en avtale er en avtale og Lilla jag er veldig heldig som er nabo med Herlige Hege.