På rømmen

Denne ugressklokken har unsluppet mitt skarpe blikk og alle sikkerhetsrutiner har sviktet. Jeg røsker dem vanligvis opp så snart de stikker hodet opp i frisk luft, og aldri før har det skjedd at en av dem har stått i blomst i min hage. Denne har overrumplet og lurt meg og jeg må tydligvis stramme inn på rutinene for å unngå at en lignende episode skal oppstå i fremtiden.

Et blad jeg leste hadde en repotasje om spiselig ugress og denne ble trukket frem som en favoritt på grunn av sine nydelige velsmakende og frodige røtter. Jeg mister matlysten bare ved å tenke på det og nåde den som tør å påstår at denne er vakker...