Drømmeprinsen er mildere og mer tålmodig enn meg og han nektet meg å gi den bort eller grave den opp. Han tok den under sine vinger og har stelt og puslet med den siden da. Han gir den mengder av kaffegrut, litervis med vann og det ville ikke forundre meg om han snakker med den når jeg ikke hører det. Alt for å få den til å trives enda bedre kun for å bevise at han hadde rett og jeg tok feil.
Rododendronen strutter nå i forhold til hva den gjorde tidligere og jeg er den første til å se at den er vakker nå som knoppene nesten sprenger. Alle som har blitt vanskjøttet og trenger litt tålmodig omsorg skulle fått hvile en stund under vingene til min Drømmeprins.
Så vakkert sagt om din drømmeprins.
SvarSlettHan fortjener de gode ordene!
SvarSlett