Forrige sommer bodde det en hel grevlingfamilie i kolonihagen vår. Det var en mammagrevling med to halvstore grevlingbarn. De lærde strides om hvorvidt denne familien var tam eller om de bare var døve og halvblinde. De var i alle fall ikke særlig redde for mennesker. Det var veldig eksotisk og tidvis ganske spennende å ha dem så nært innpå oss.
Grevlingene kom ikke tilbake denne sommeren og ingen vet hvor de ble av. Lilla jag håper fortsatt at de skal komme tilbake neste sommer. Mens jeg venter på at pelskedde skapninger skal flytte inn i hagen mater jeg fuglene. De krever ikke like mye som pelsdyrene gjør. De kommer og går og ser ut til å være godt fornøyd med å få solsikkefrø morgen, middag og kveld, sommer, høst, vinter og vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar