Velkommen!


Dette er en blogg om de bitte små tingene. Hele sommeren bor jeg i en bitte liten hytte i en bitte liten hage. Her leter jeg etter de bitte små gledene i livet. Jeg har opplevd å sovne i en drøm og våkne i et mareritt. Jeg har erfart at noen ganger er det lettere å glede seg over de små tingene enn å sørge over de store. Velkommen inn i min lille hage!

onsdag 24. august 2011

Du blir hva du spiser

I disse dager modnes det en million plommer i hagen vår. Lilla jag skulle ønske hun elsket plommer, men det gjør hun desverre ikke. Drømmeprinsen derimot - elsker plommer! Han spiser plommer til frokost, middag og kvelds. Nå i kveld synes jeg nesten de tyter ut av ørene på ham og hvis det er sant som de påstår at man blir hva man spiser,så risikerer jeg å være gift med en plomme innen kort tid.

Om du er ute og går en mørk høstkveld og treffer på en plomme, en ostepop og en tunfisk er det stor sannsynlighet for at det er Drømmeprinsen, Lilla jag og Barte som er ute og lufter oss litt.



tirsdag 23. august 2011

Vi tenner våre lykter når det mørkner

Jeg kjenner høsten puste meg i nakken - og jeg liker det ikke. Kveldene begynner å bli merkbart kortere og jeg rekker mindre og mindre for hver dag som kommer og går. Heldigvis er dagene fortsatt fine og mørket som faller på er fortsatt lunt og godt å hvile i etter en lang dag. 



søndag 21. august 2011

Parfymen

Alle med stor hage eller liten hageflekk kjenner vel den karakteristiske lukten av fersk skvallerkål. I dag har jeg ertet mine litt og den ramme, bitre lukten har revet meg i nesa mens jeg har sett de ferske sårene av de avrevne, kritthvite røttene lyse mot meg. Vissheten om at disse er sterke som okser og sta som esler og at de åpne sårene ikke skader dem men kun gjør dem sterkere har gjort meg motløs og ganske så matt

Heldigvis har erteblomstene mine reddet dagen i dag! De lukter sterkere enn skvallerkål og den tunge parfymen deres har ligget som et beskyttende teppe over hagen og fått meg til å glede meg over dens duftende mangfold.





onsdag 17. august 2011

Skamros

Når Lilla jag er sliten og trenger litt hvile så liker jeg å ligge og slumre i hammocken min. Når jeg ligger der er det ikke så lett å se meg og de fleste som går forbi legger ikke merke til at jeg ligger der. Her om dagen lå jeg og hvilte og det kom noen damer gående nedover veien. De stoppet opp og jeg kunne høre alt de sa uten at de visste at jeg var der. So far so good. Helt til alvoret i samtalen deres gikk opp for meg. De skamroste hagen til Herlige Hege som bugner av blomster i alle tenkelige farger og fasonger. Plutselig så jeg min egen hage i lys av hennes. Jeg innså at etter som sommeren har gått og diverse blomster har blomstret og avblomstret,så har jeg helt glemt at de fleste av staudene mine som blomstrer fra juli og utover av en eller annen grunn har avgått ved døden.

Så fort damene var ute av syne stod jeg opp og var lys våken. Jeg ville avsted til Plantasjen med det samme. Jeg la frem den dramatiske saken for Drømmeprinsen og hadde forventet at han øyeblikkelig ville forstå alvoret i situasjonen og kjøre frem bilen. Til min store overraskelse satte han seg på bakbeina. Han kunne ikke se problemet og forstod ikke behovet.

Jeg måtte late som om jeg lot saken ligge, men jeg lurer ham bare til han tror at jeg har glemt det hele - og så bærer det avsted til Plantasjen når han minst venter det. Lilla jag er lur, Lilla jag lurer alle;-)

mandag 15. august 2011

Sitt

Jeg synes det er superviktig å ha så mange sitteplasser som overhodet mulig i hagen slik at den dagen jeg får tid og ro på meg til å nyte, så har jeg muligheten til å sette meg ned hvor som helst, når som helst anledningen byr seg.

Jeg tror noen har hatt den samme tanken som jeg, for over alt i kolonihagen finnes det skjønnegrønne benker hvor man kan sitte ned og bare nyte synet av alle hagene. Det er altfor sjelden at det sitter noen på disse benkene, men en dag jeg ikke har noe annet å gjøre skal jeg ta meg en runde fra benk til benk og slappe av på hver eneste en av dem.

Jeg er helt sikker på at jeg ikke rekker det i år og sikkert ikke til neste år heller, for jeg har så mange hageplaner at tiden ikke strekker til...

Godt at andre har tid!




søndag 14. august 2011

Solhatt

Når det er godt og varmt og mye sol bruker Lilla jag solhatt for å beskytte huden og øynene for det skarpe lyset som oppstår i disse situasjonene. Drømmeprinsen synes jeg ser snodig ut under den store, hvite bremmen og han hadde nok helst sett at jeg hadde nøyd meg med et par solbriller som vanlige folk oftest gjør.


Denne sommeren har jeg brukt hatten min mye for vi har på mirakuløst vis reist rundt fra sol til sol mens vi har vært på ferie. Drømmeprinsen har etterhvert oppfattet at når mor tar på seg den hvite hatten er det godt og varmt i været og det pleier å gjøre henne blid og medgjørlig, ergo har han ved flere anledninger denne sesongen oppmuntret til bruk av hvit solhatt.


Vi kom hjem fra deilige Venezia for et par dager siden og jeg synes det var på tide å gi solhatten en liten kattevask for å få bort solkrem og annet smuss. I den prossessen spiste vaskemaskinen opp hatten min og den ligger nå i ti tusen små biter i søppelbøtta. Den viste seg å være laget av papir og var like skjør som de sommerdagene den var ment for.


Siden det trolig er lenge til det blir varmt nok til å bruke solhatt igjen avventer jeg investeringen i en ny hatt og nøyer meg med å nyte synet av denne røde solhatten jeg har plantet i hagen fordi den er vakker og får sommeren til å vare bitte litt lenger. 




søndag 7. august 2011

Vindu mot verden

Da vi bestemte oss for å rive det meste av den gamle hytta for å bygge nytt var det viktig for oss å beholde stilen og ikke fjerne sjarm og særpreg fra det som en gang var. Hytta var opprinnelig fra 30 tallet og vinduet på kjøkkenet var trolig fra denne tiden. Dette vinduet ble tatt forsiktig ut og tatt vare på etter alle kunstens regler fordi jeg ville bruke det til noe en vakker dag.

Den vakre dagen ble nesten avlyst da vinduet knuste i en høststorm i fjor fordi jeg hadde slurvet og latt det stå ute i vær og vind. Da ble jeg lei og vinduets dager var nesten talte. Da dagen kom hvor jeg skulle kjøre det til søppeldynga ombestemte jeg meg og avgjorde at jeg skulle ta ut resten av glasset, pusse og lakke det og henge det på veggen til minne om tider som har kommet og gått.

Utsikten er ikke mye å skryte av. Det har verken utsyn eller innsyn men hva gjør vel det så lenge det ser pent ut og verden ligger der ute og vi er på vei til Venezia for nok en gang å leve det gode liv der nede i Italien for noen korte, delilige dager.

Ciao;-)




lørdag 6. august 2011

Lottomillionær

Jeg tipper ikke lotto og har ingen sjanse til å bli lottomillionær. Nå føler jeg meg i midlertid like heldig som om jeg hadde vunnet en stor gevinst. Svigers har overtatt et hus fra 1940 tallet. Dette huset ble pusset opp og de originale vinduene ble skiftet ut en gang på 60 tallet og erstattet med datidens flotte husmorvinduer.

Den store lykken for meg er at på den tiden ble ingenting kastet og de gamle vinduene har ligget lagret tørt i uthuset i alle disse årene. Jeg har hatt en drøm om en gang å kunne bygge et drivhus av gamle vinduer og da svigers viste meg disse og sa at jeg kunne dem var lykken intet mindre enn stor.

Nå skal jeg måle og male og tegne og konstruere og søke om byggetillatelse for verdens minste drivhus.

 


torsdag 4. august 2011

Herlige Hege

Vi har ferie og nå farter vi land og strand rundt for å besøke familie og venner. På vår ferd har vi blitt overrasket av varmt og godt sommervær. Solen har stekt og bakt over strand og vann og mens jeg har kost meg og gledet meg over det fine været har det ligget en liten bekymring i bakhodet mitt.

I små glimt har jeg sett for meg brunsvidd gressplen og krukkeplanter solbrente til det ugjenkjennelige. Jeg har sett for meg aske der staudene mine stod og ørken der urtene mine bor.

For et par dager siden var vi hjemom en liten tur på vår ferd videre og jeg var skrekkslagen da vi kom opp bakken og inn i hagen. Jeg var innstilt på det verste og holdt øynene halvt lukket da jeg kom inn porten for å beskytte meg selv fra synet jeg trodde skulle møte meg.

Da jeg åpnet dem igjen så jeg Snickerboden på sitt aller beste. Hagen blomstret og alt struttet av liv og lyst. Jeg tror det så bedre ut enn da vi dro. Herlige Hege hadde tatt saken. Hun er vår nabo og har et overskudd og en oversikt som man bare kan misunne henne. Vi har en fast avtale om at når hun er borte så skvetter jeg i hagen hennes og når jeg er borte så skvetter hun i min.

Denne gangen hadde jeg ikke sett henne før vi dro og avtalen vår var ikke bekreftet, det trengte den heller ikke å være for en avtale er en avtale og Lilla jag er veldig heldig som er nabo med Herlige Hege



NESTE SOMMER