Betongroser

Selv om jeg skryter på meg at jeg er lugn og tar siste rest av vinteren på strak arm betyr det ikke at jeg ikke gleder meg til å pynte opp på balkongen og sette i gang med alle plantesakene mine. Jeg klør faktisk etter å plante noe, men kan ikke tenke meg hva som ville overleve så mye som en liten time i nysø og ti minus.

Disse betongrosene derimot tåler både is og kulde og har allerede reddet meg fra å kjøpe noe annet som garantert ville frosset i hjel.

Pynt er pynt er pynt...

Snickersøndag!

Dette har vært en strålende søndag! For en gangs skyld hadde jeg insett realitetene på forhånd og turen til Snickerboden i dag var ikke for å se etter vårtegn eller forberede noe som helst til kommende sesong. Det var kun en liten luftetur for å se til at alt var vel. Jeg hadde sett på gradestokken og jeg visste at det var ca ti minus ute og at det trolig ville være enda en del kaldere inne i hytta. Jeg husket på at det var lenge siden sist jeg hadde vært avgårde for å mate fuglene (fy meg...) og at det hadde snødd i dager og netter siden den gang. Jeg visste at alt jeg eier og har ligger enten stuet sammen inne i boden eller ligger ute og er dekket av snø. Jeg visste at enda så godt jeg hadde kledd meg kom jeg til å bli kald på beina og at det ikke kom til å bli noen hyttekos i solveggen. Jeg er lugn og lar vinteren rase fra seg mens jeg hviler og planlegger årets store og små prosjekter i Snickerboden.
  

Ekte kjærlighet.

Jeg vet om kvinner som ønsker seg gull, glitter og diamanter for å føle seg verdsatt av sine menn. Hos oss har vi en litt annen standard. Jeg er helt sikker på at om jeg hadde ønsket meg gull så hadde jeg fått gull, for Drømmeprinsen vil gjerne at jeg skal føle meg elsket. Saken er vel heller den at jeg ønsker meg snodige kjærlighetsgaver og ikke glitter og stas.


Disse kyssende hunde salt og pepperbøssene derimot har jeg ønsket meg til samlingen min i lang tid. Jeg var så skuffet som et barn da jeg ikke fikk dem til jul. Og det til tross for at jeg hadde undersøkt og funnet ut at det ikke var mulig å få tak i dem i Norge...

Overraskelsen og gleden ble desto større da de ble mine en sen vinterkveld. 

Disse to er skapt for hverandre, det er ekte kjærlighet det..

Hva skal byen hete?

Lilla jag har fått dilla på tapet og på torsdag hadde jeg og min venninne tapetparty på det nye kjøkkenet mitt.Venninnen min var tapetmester, Lilla jag var tapetlærling og Drømmeprinsen og Barte var veldig flinke til å ikke gå i veien. Vi tapetserte veggen inne på kjøkkenet med en hel by og veggen utenfor ble stripete i crazy farger. Jeg skal ikke ha på meg at jeg har vært feig i mønster og fargevalg. Nå gjenstår det bare at den nye byen får et navn. Forslag?



Hundremeterskogen.

Uansett hvor jeg skal og hvem jeg skal møte så må jeg gå gjennom Hundremeterskogen for å komme dit. Jeg må gjennom Hundremeterskogen når jeg skal på jobb, når jeg skal til Snickerboden, til butikken, til byen. Det tar ca fem minutter gjennom skogen langs elva før man kommer ut på den andre siden og er tilbake i sivilisasjonen. I Hundremeterskogen bor det ender i elva, fugler i trærne og alle hundeeierne i hele byen lufter hundene sine her. Det er ingen biler og kun sporadiske ville syklister akkurat her. Det er forfriskende å begynne hver eneste dag med en liten tur i skogen.



Søvnig søndag

Jeg hadde store planer for denne søndagen, men de færreste av planene mine ble satt ut i livet. Sannheten er at jeg har sovet, spist, sett TV og strikket i hele dag. Det er sjeldent jeg er så slapp som dette, faktisk så sjeldent at jeg velger å ikke irritere meg over alt det jeg ikke har fått gjort. Jeg kan alltids gjøre det en annen dag...