fredag 31. desember 2010
mandag 27. desember 2010
Ferie og julefred!
Før i tiden hadde jeg aldri fri i mellomjulen. Nå er det bedre tider på jobbfronten for min del og i år skal jeg ha fri hele uken. Julekavet har allerede sluppet taket og julelatskapen har kommet sigende over meg.
Jeg gleder meg over de fine gavene jeg har fått til jul. Jeg fikk blant annet et helt supert verktøyskrin fylt opp av alle mulige duppedingser en stakkars selvhjulpen kolonist bare kan drømme om.
Vi feiret jul hos svigers i år sammen med min svoger og svigerinne. Jeg og svigerinnen min var over oss av begeistring over innholdet i skrinet og dro opp og studerte hvert enkelt redskap med stor interesse. Min svigerfar la merke til vår begeistring og han la også merke til sine sønners manglende sådan. Dette resulterte i oppgitt hoderysting og en tørr kommentar om sønner og svigerdøtre. Det var en gang menn var menn og vinter var vinter. I år er i alle fall vinter vinter...
Jeg gleder meg over de fine gavene jeg har fått til jul. Jeg fikk blant annet et helt supert verktøyskrin fylt opp av alle mulige duppedingser en stakkars selvhjulpen kolonist bare kan drømme om.
fredag 24. desember 2010
God jul!
Lilla jag, Drømmeprinsen og Barte ønsker dere alle en riktig god jul! Fra nå av tikker klokkene mot lysere tider og nye muligheter!
Gode ønsker for julen 2010.
fredag 17. desember 2010
Pelsdyr og fjærkre.
Om jeg kunne få alt jeg ønsket meg og verden var perfekt ville jeg hatt en dyrehage. Siden jeg bor i leilighet midt i byen og har kolonihage enda mer midt i byen er dette bare en drøm. En ganske uoppnåelig sådan. En noe mer realistisk drøm er at en tam ekornfamile og piggsvin med veloppdragne små piggsvinbarn skal flytte inn i hagen vår. De skulle pusle rundt og lage ablegøyer som jeg kunne glede meg over. Det er jo lov å ønske seg og alle drømmer må ikke henge fast i virkeligheten...
Forrige sommer bodde det en hel grevlingfamilie i kolonihagen vår. Det var en mammagrevling med to halvstore grevlingbarn. De lærde strides om hvorvidt denne familien var tam eller om de bare var døve og halvblinde. De var i alle fall ikke særlig redde for mennesker. Det var veldig eksotisk og tidvis ganske spennende å ha dem så nært innpå oss.
Grevlingene kom ikke tilbake denne sommeren og ingen vet hvor de ble av. Lilla jag håper fortsatt at de skal komme tilbake neste sommer. Mens jeg venter på at pelskedde skapninger skal flytte inn i hagen mater jeg fuglene. De krever ikke like mye som pelsdyrene gjør. De kommer og går og ser ut til å være godt fornøyd med å få solsikkefrø morgen, middag og kveld, sommer, høst, vinter og vår.
Forrige sommer bodde det en hel grevlingfamilie i kolonihagen vår. Det var en mammagrevling med to halvstore grevlingbarn. De lærde strides om hvorvidt denne familien var tam eller om de bare var døve og halvblinde. De var i alle fall ikke særlig redde for mennesker. Det var veldig eksotisk og tidvis ganske spennende å ha dem så nært innpå oss.
Grevlingene kom ikke tilbake denne sommeren og ingen vet hvor de ble av. Lilla jag håper fortsatt at de skal komme tilbake neste sommer. Mens jeg venter på at pelskedde skapninger skal flytte inn i hagen mater jeg fuglene. De krever ikke like mye som pelsdyrene gjør. De kommer og går og ser ut til å være godt fornøyd med å få solsikkefrø morgen, middag og kveld, sommer, høst, vinter og vår.
søndag 12. desember 2010
Snickerboden.
Nesten alle hyttene i kolonihagen vår har navn. Jeg vet ikke hvor denne tradisjonen kommer fra, men sjarmerende er den. Hyttene har navn som Stugan, Sommerfryd, Solbakken, Toppen, osv. osv. i samme optimistiske og sommerglade tralten.
Den gamle hytta vår hadde heldigvis ikke noe navn som vi måtte forholde oss til. Ikke noe etterslep fra de forrige eierne som vi trengte å videreføre.
Kombinasjonen av gamle tradisjoner og blanke ark gjorde det lett for oss å finne det perfekte navnet på vår koloihagehytte. Med vår historie kunne ikke den røde hytta midt i byen hete noe annet enn Snickerboden.
I sommerferien bestillte vi et emaljeskilt som skal pryde hytteveggen og gi hytta den personligheten den fortjener. Det tok riktignok ca et halvt år å få det ferdig, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves...
Den gamle hytta vår hadde heldigvis ikke noe navn som vi måtte forholde oss til. Ikke noe etterslep fra de forrige eierne som vi trengte å videreføre.
Kombinasjonen av gamle tradisjoner og blanke ark gjorde det lett for oss å finne det perfekte navnet på vår koloihagehytte. Med vår historie kunne ikke den røde hytta midt i byen hete noe annet enn Snickerboden.
I sommerferien bestillte vi et emaljeskilt som skal pryde hytteveggen og gi hytta den personligheten den fortjener. Det tok riktignok ca et halvt år å få det ferdig, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves...
lørdag 4. desember 2010
Forklar dette...
Det er iskaldt, ryktene sier at det ikke har vært så kaldt i november siden den lille istiden. Man kan mene hva man vil om rykter, men jeg tviler ikke...
Jeg har vært på tur til Snickerboden idag for å foreta litt vinter vedlikehold. Da jeg kom dit var det ca 10 minusgrader ute og ganske friskt om jeg skal si det selv. Da jeg låste meg inn kjente jeg kulda innenfra slå imot meg. Termometeret inne viste minus 16 minusgrader. Enkel hoderegning viser da at det er seks grader kaldere inne enn ute.
Lilla jag har vært ute en vinternatt før og jeg vet at dette ikke er noe uvanlig fenomen. Men hvorfor?
Jeg har vært på tur til Snickerboden idag for å foreta litt vinter vedlikehold. Da jeg kom dit var det ca 10 minusgrader ute og ganske friskt om jeg skal si det selv. Da jeg låste meg inn kjente jeg kulda innenfra slå imot meg. Termometeret inne viste minus 16 minusgrader. Enkel hoderegning viser da at det er seks grader kaldere inne enn ute.
Lilla jag har vært ute en vinternatt før og jeg vet at dette ikke er noe uvanlig fenomen. Men hvorfor?
Abonner på:
Innlegg (Atom)