Velkommen!


Dette er en blogg om de bitte små tingene. Hele sommeren bor jeg i en bitte liten hytte i en bitte liten hage. Her leter jeg etter de bitte små gledene i livet. Jeg har opplevd å sovne i en drøm og våkne i et mareritt. Jeg har erfart at noen ganger er det lettere å glede seg over de små tingene enn å sørge over de store. Velkommen inn i min lille hage!

lørdag 30. oktober 2010

Afrikaner på hybel.

I sommer kjøpte jeg en Afrikansk lilje. Den hadde nydelige blå blomster og passet perfekt inn i det blå bedet ved inngangsdøra. Jeg plantet den og var superfornøyd med mitt nye tilskudd til det botaniske miljøet i hagen min. Jeg levde noen dager i lykkelig naiv uvitenhet om at min nye venn ikke var en staude som ville leve og trives i årevis i vårt nordlige kolonihageklima. Min kloke og gode nabo opplyste meg derimot om det problemet som vi kaller frost og at afrikaneren min ikke ville overleve vinteren om jeg ikke tok hensyn til dens behov for en frostfri overvintring. Jeg har mange gode naboer i kolonihagen og de fleste av dem har mer kolonierfaring enn meg, slik får jeg god hjelp og gode råd på alle kanter. Som oftest hører jeg ikke på dem, men prøver på min egen måte for deretter å lære av mine egne feil. Til neste år vurderer jeg å ikke være så sta, men høre på ett og annet godt råd. Vi får se...

Naboen min har laget plantehybel i kjelleren og der hadde jeg tinget plass til Pelargoniaene mine. Som dere vet er det ingen mann i dette land som Pelargoniane mine redde kan - så jeg spurte henne om hun kunne ta afrikaneren i stedet.
Svaret jeg fikk: Her diskriminerer vi ingen, kom med Afrikaliljen;-) Synd med Pelargoniaene. Fra naboen

Og ikke nok med at hun passer på planten min, da jeg kom for å levere den fikk jeg jammen meg hjemmelaget sjokoladekake på kjøpet. Lilla jag elsker hjemmelaget sjokoladekake!


søndag 24. oktober 2010

Ingen mann i dette land Pelagoniene mine redde kan.

Jeg innrømmer at jeg har hatt det travelt, at jeg har vært uoppmerksom og at flyttingen har hatt ubetinget førsteprioritet denne uken. Men ærlig talt, for en skuffelse å se mine elskede Pelagoier i en sånn forfatning. De som skulle få komme inn i varmen og overvintre trygt og godt enda en vinter. Jeg har sviktet dem og nå kan ingen redde dem. På den annen side, da jeg overvintret dem ifjor var det bare sang og glede helt til strømregningen kom. Da ble det brått slutt på sangen og jeg bestemte meg for aldri mer å overvintre noe som ikke tåler frost inne i hytta. Jeg kan jammen kjøpe mange nye planter til våren for det jeg har spart på at frosten tok disse...


Trist syn...



Skrekk og gru...



Lenge til noen skal sitte her og kose seg i solen mens det blomstrer på alle kanter...

torsdag 21. oktober 2010

Vemod og glede.

Vi har hatt årets siste overnatting i kolonihagen. For et par netter siden hentet vi Barte og overnattet for første gang i det nye vinterhiet. Vi har vært så mye og så lenge i kolonihagen at det var vedmodig å ikke skulle sove der lenger. Det er stusselig når alt er slukket og lukket. Alle tingene som gjør kolonihagelivet til kolonihageliv er pakket bort og ligger i dvale frem til neste vår. Vemodet varte imidlertid ikke særlig lenge, for gleden over den nye leiligheten er stor. Det skal gå fort å bli vant til tre ganger så stor plass, en maskin for et hvert behov, hundre kanaler på tv'n og vann. Varmt og kaldt rennende, deilig vann. Ja det skal gå fort, og det skal gå veldig bra kjenner jeg. Dessuten har jeg tenkt meg en tur innom kolonihagen på vei hjem fra jobb i morgen for jeg har noen tusen ting jeg ikke helt har rukket enda...


Nå er det lenge til noen kommer på besøk.

søndag 17. oktober 2010

Ti tusen Tusenfryd.

Da jeg var barn og bodde sammen med mammaen og pappaen min i en by langt herfra pleide de å ta meg med til en park i nærheten. Denne parken hadde en dam med svaner og ender, en cafe med vafler og brus og en gressplen full av blomstrende Tusenfryd. Jeg elsket å være der, trolig mer på grunn av vaflene og svanene enn tusenfrydene, men jeg har alltid siden ønsket meg en blomstrende plen.

Så på forsommeren i år kjøpte jeg frø og sådde ca. tusen Tusenfrydfrø. Frøene er mikroskopisk små og plantene som kommer til er ikke noe særlig større. Det tok meg timer, dager og for å være helt ærlig uker å sette disse mikroskopiske greiene ned i plenen. Ikke nok med det, når jeg først hadde plantet dem forsvant de jo i gresset og var totalt usynlige. Og vi gikk på dem, tråkket på dem og glemte dem bort ettersom sommeren gikk.

Tusenfryd blomstrer på forsommeren og de man sår om våren skal ikke blomstre før neste sommer, så overraskelsen var stor da disse to bestemte seg for å glede meg med blomster i oktober. Det gir håp for min blomstende gressplen neste sommer...

elsker, elsker ikke, elsker, elsker ikke, elsker...


elsker, elsker, elsker, elsker, elsker, elsker, elsker...

torsdag 14. oktober 2010

Tøff i oktober!

Det er høst i kolonihagen og sesongen er definitivt over for i år. Jeg, Drømmeprinsen og Barte er snart de siste som bor her. Barte fryser på silkelabbene sine, Drømmeprinsen er lei av å bare ha en kanal på tv'n og jeg savner badet mitt. Vi flytter snart inn i nytt hjem og så fort malingen er tørr flytter vi herfra og inn i det som skal bli vinterhiet vårt. Men siden vi allikevel er her, skal dere få se noen tøffinger i oktober. Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet ...


Fin og fjong hele høsten long.


 
Jeg elsker Pelagoniaene mine fordi det går ikke an å la det være.


 
Skjønner?


Hils på Donald Duck! Dette er mye blomst for pengene, den strutter og blomstrer hele sommeren.



Kinas gull lyser opp helt inn i min hage.


Høstanemonen er en av favorittene mine, her er en som synger på siste verset for denne gang...

NESTE SOMMER